Slik plasserer du mansjettmikrofonen riktig, steg for steg
En praktisk gjennomgang av hvor mansjettmikrofonen skal sitte, hvordan du fører ledningen og hva du sjekker i opptak før intervjuet starter. Basert på det vi øver på i kursene.
6 min lesetid
Hvorfor plasseringen avgjør mer enn mikrofonen
Mange tror at en dyrere mikrofon gir bedre lyd. I praksis er det avstanden til munnen og plasseringen på kroppen som betyr mest. En enkel mansjettmikrofon som sitter riktig, låter bedre enn en avansert modell som henger skjevt på en genser og gnisser mot stoffet.
Når jeg underviser i lyd i felt, starter vi alltid med samme øvelse. Deltakerne spiller inn tre kjappe setninger med mikrofonen på tre ulike steder, og hører på opptakene i hodetelefoner. Forskjellen er tydelig allerede etter første avspilling, og den setter seg bedre enn noen forklaring.
Mobilen tar ikke imot lyd på samme måte som et profesjonelt kamera. Den innebygde mikrofonen plukker opp alt rundt deg, også trafikk, vind og stemmer fra folk i bakgrunnen. Derfor bruker vi ekstern mikrofon så ofte det lar seg gjøre, og lærer oss å plassere den med omhu.
Slik sitter mansjettmikrofonen best
Festes mikrofonen midt på brystkassen, omtrent en håndsbredde under haken, får du jevn og tydelig stemme. Sitter den for lavt, blir lyden hul og fjern. Sitter den for høyt, fanger den pustelyder og mer av kjeven enn av stemmen. Sikt etter åpent, flatt område på tøyet, ikke over en søm eller en tykk krage.
Vend mikrofonen mot munnen og unngå at den ligger inntil huden eller en tung kant. Bruk klypen på en jakkekant, en skjortekant eller en glidelåsfane. Har personen tynn genser uten kant, kan du bruke et lite stykke gaffateip på innsiden, slik at klypen ikke drar i plagget og lager lyd når personen beveger seg.
Be personen sitte eller stå slik hen vil under intervjuet, og fest mikrofonen etterpå. Da slipper du at den glir ut av posisjon i det hen setter seg ned. Det er en liten rekkefølge, men den sparer deg for mange opptak som må tas om igjen.
- Omtrent en håndsbredde under haken, midt på brystet
- Vend mikrofonen mot munnen, ikke mot kroppen
- Unngå sømmer, smykker og løse sjal i nærheten
Ledning og sender: slik unngår du knitring
Det som oftest ødelegger et ellers godt opptak, er ledningen. Når den henger løst, slår den mot knapper og gnisser mot jakken. Før den derfor under klærne, opp bak skjorten eller innenfor jakken, og legg en liten løkke ved mikrofonen som avlaster trekket. Løkken gjør at bevegelser ikke overføres direkte til mikrofonkapselen.
Senderen eller opptakeren kan sitte i baklomme, i en belteclips eller i en lomme på innsiden av jakken. Sjekk at ingenting trekker i ledningen når personen snur seg. Be gjerne vedkommende gå noen skritt og vri overkroppen mens du lytter, så oppdager du problemet før kameraet går.
Ute i høst betyr det ofte jakke over alt annet. Da kan mikrofonen festes på innsiden av kragen, med lydåpningen rettet opp mot haken. Stoffet fungerer som en enkel vindskjerm, men du må likevel teste at jakkestoffet ikke raspes mot kapselen. Ullkrager og fleece lager mer støy enn glatte tekstiler.
Håndholdt mikrofon når du intervjuer i bevegelse
Ved korte gatespørsmål og spontane svar er håndholdt mikrofon ofte enklere. Du holder den selv, omtrent en knyttneve fra munnen, og flytter den mellom deg og den du snakker med. Det gir deg full kontroll på avstand, og du slipper å feste noe på fremmede mennesker i en travel situasjon.
Hold mikrofonen litt under haken og vinklet mot munnen, ikke rett foran den. Da blir plosiver som p og b mindre harde, og du holder mikrofonen utenfor bildet hvis du velger et bredere utsnitt. Hold armen rolig og la albuen hvile mot kroppen, så blir ikke håndtaket en kilde til dunk og gnisselyd.
Ulempen er at du må huske å føre mikrofonen mot den som snakker. Øv på å følge samtalen med blikk og hånd samtidig. De fleste glemmer det de første gangene og får lav lyd på svarene. En kort prøve på hver deltaker er nok til å rette opp vanen.
Vind, romklang og støy: tre ting du kan gjøre
Vind er den verste fienden ute i Nord-Norge. Bruk alltid en pelsvindbeskytter eller en skumhette, og stå om mulig i le bak en vegg, en bil eller en bygning. Snu gjerne den som intervjues slik at ryggen deres tar mot vinden, mens kameraet står med vinden i siden.
Inne i store rom med harde flater får du romklang, altså at stemmen låter som i et badeværelse. Velg et mindre rom, trekk nærmere personen og gjerne ved gardiner, bokhyller eller en seng med dyne. Myke flater suger opp refleksjonene. Mikrofonen skal være så nær at stemmen dominerer over rommet.
Støy fra kjøleskap, ventilasjon og trafikk hører du ofte ikke selv, fordi hodet filtrerer den bort. Mikrofonen gjør det ikke. Stans støykilden hvis du kan, eller flytt dere. Slå av viften, lukk vinduet, spør om å få skru av musikken. Et par minutter med tilrettelegging gir langt bedre lyd enn noen redigering i etterkant.
- Vindbeskytter hver gang du er ute
- Myke flater i rommet reduserer romklang
- Lytt etter støy som hodet ditt filtrerer bort
Sjekk lyden før du trykker opptak
Ta alltid en prøve. Be personen si hvem de er og hva de spiste til frokost, i vanlig stemmestyrke, og hør på opptaket i hodetelefoner. Du skal høre en tydelig stemme uten sus, uten klipp og uten knitring. Ser nivåmåleren at lyden går i rødt, skru ned innstillingen eller be personen snakke litt roligere.
Gjør samme sjekk om du bytter sted eller mikrofon. Det som fungerte i stua, trenger ikke fungere på kaia. En tydelig rutine er billig forsikring: plassering, ledning, prøveopptak, justering og først deretter intervjuet. Etter noen runder sitter det i fingrene og tar under ett minutt.
Til slutt: ha alltid med en reservebatteri og en ekstra mikrofon eller ledning i lomma. Små feil kommer sjelden på gunstige tidspunkt, og et intervju med en person du ikke kan få tak i igjen, tåler dårlig å bli avbrutt av en tom mikrofon.
God lyd er mest et spørsmål om vane, ikke utstyr. Plasser mansjettmikrofonen en håndsbredde under haken, fest ledningen med en løkke, velg håndholdt mikrofon når tempoet er høyt, og hold deg unna vind og harde rom. Ta alltid et prøveopptak i hodetelefoner. Gjør du det hver gang, slipper du å redde svak lyd i redigeringen.