Slik legger vi opp en intervjuøvelse fra utsnitt til samtale
Henrik Bakken tar deg med bak kulissene i intervjuøktene: hvordan vi velger utsnitt, øyehøyde og bakgrunn, og hvordan deltakerne lærer å lede en samtale foran mobilkameraet.
6 min lesetid
Øvelsen starter før kameraet står på
Mange tror at en intervjuøkt begynner med at mobilen settes på stativ. Hos oss begynner den ved et bord med notatblokk. Før noen rører utstyret, ber vi deltakerne skrive ned hva intervjuet skal handle om, hvem som skal snakkes med og hva seeren skal sitte igjen med etter to minutter. Det høres enkelt ut, men det er her de fleste svake opptak får sin første sprekk.
Jeg underviser i lyd, men i intervjuøktene står jeg ofte ved siden av Ingrid og følger med på hele kjeden. Lyd og bilde henger sammen: velger du et utsnitt som tvinger deg til å stå langt unna, mister du lyden. Derfor snakker vi om avstand, rom og hvor gjesten skal sitte allerede i planleggingen.
Deltakerne får et lite ark med tre spørsmål de må svare på for hver øvelse: hvor står kameraet, hvor sitter gjesten, og hva ser man bak vedkommende. Svarene danner grunnlaget for resten av økten.
- Skriv ned intervjuets tema i én setning
- Bestem hvor kameraet og gjesten skal stå
- Sjekk hva som er synlig bak gjesten
Utsnitt: hvor mye av personen trenger seeren å se
Vi lar deltakerne prøve tre utsnitt på samme person: bredt, halvnært og nært. Mobilen står på samme stativ, bare avstanden og zoomen endres. Så ser vi opptakene sammen på skjermen. Forskjellen er ofte slående: det brede utsnittet gir rom og sammenheng, det nære gir intensitet, men tåler dårlig en gjest som beveger seg mye.
De fleste ender på et halvnært utsnitt fra brystet og opp, med litt luft over hodet. Vi forklarer hvorfor man bør la blikkretningen ha plass i bildet, slik at personen ser inn i rommet og ikke inn i kanten av bildet. Dette er håndverk, ikke regler uten grunn, og deltakerne får selv se hva som skjer når det brytes.
Vi minner også om at mobilen kan stå høyt eller lavt, og at små justeringer på stativet gjør større forskjell enn å skifte linse. Et par centimeter opp eller ned endrer hvordan ansiktet oppleves.
Øyehøyde og avstand som gjør gjesten trygg
Kameraet bør stå omtrent i øyehøyde med gjesten, eller litt over. Står det for lavt, ser personen ut som om hun ser ned på seeren. Står det for høyt, virker hun liten og usikker. Vi lar deltakerne måle seg frem med stativet i stedet for å gi dem et tall, fordi gjester kommer i alle høyder og sitter på ulike stoler.
Avstanden mellom intervjuer og gjest er et annet kapittel. Sitter du for nær, blir samtalen presset. Sitter du for langt unna, mister du kontakten. Vi anbefaler at intervjueren sitter rett ved siden av kameraet, slik at gjesten ser mot linsen uten å stirre rett inn i den.
Mange gjester blir stive når de ser en svart linse. Vi øver derfor på å starte med en prat uten opptak, la gjesten venne seg til rommet og først deretter trykke på rød knapp. Det koster to minutter og sparer ofte ti.
- Kamera omtrent i øyehøyde eller litt over
- Intervjuer sitter tett inntil kameraet
- Prat litt før opptaket starter
Bakgrunn: hva som står bak ryggen på gjesten
Bakgrunnen forteller noe om personen og stedet, men den må ikke ta oppmerksomheten. Vi går rundt i lokalene og ute i byen og ser etter flater som er rolige: en vegg, en hylle, et vindu med dempet lys. Deltakerne lærer å lete etter linjer som skjærer gjennom hodet, plantekasser som ser ut som de vokser ut av ørene, og skilt som konkurrerer med ansiktet.
Her i nord er dagene korte på denne tiden av året, og lyset skifter fort. Det påvirker bakgrunnen mer enn man tror, fordi en lys himmel bak gjesten gjør ansiktet mørkt. Vi lar deltakerne flytte gjesten ett par skritt og se forskjellen i bildet.
Et godt råd er å ta et prøvebilde og se på hele kanten av bildet, ikke bare på ansiktet. Det er i kantene tingene snike seg inn: en søppelkasse, en forbipasserende, en mast.
Å lede samtalen foran kamera
Tekniske valg er bare halve jobben. Den andre halvdelen er samtalen. Vi lar deltakerne øve i par, der den ene intervjuer og den andre svarer, mens en tredje følger med på skjermen. Etterpå bytter de. Mange oppdager at de snakker for mye selv, avbryter svar eller stiller spørsmål som kan besvares med ja eller nei.
Vi øver på åpne spørsmål, på å la stillheten stå et sekund lenger enn man vil, og på å følge opp det gjesten faktisk sa i stedet for å lese videre på listen. En liste med fem spørsmål er nok. Resten skal komme av å lytte.
Jeg ber deltakerne også tenke på redigeringen: Be gjesten svare i hele setninger og la spørsmålet ligge i svaret, slik at intervjuerens stemme ikke trengs i klippet. Det gjør senere klipping mye enklere.
- Bruk åpne spørsmål som starter med hvordan eller hvorfor
- La gjesten svare ferdig før neste spørsmål
- Hold listen kort og følg opp svarene
Hva deltakerne tar med seg hjem
Etter økten har hver deltaker et kort opptak der utsnitt, øyehøyde og bakgrunn er valgt med hensikt. Vi ser gjennom dem sammen og peker på det som fungerer, og på det som kan gjøres bedre neste gang. Det er ikke en eksamen, men en samtale om håndverket.
Det vi ønsker er at du etter noen øvelser kan stille opp et intervju på ti minutter uten å tenke på hvert enkelt valg. Det kommer med repetisjon, ikke med en perfekt oppskrift. Mange rapporterer at de legger merke til andres utsnitt og bakgrunner annerledes etterpå.
Opptakene som vises som eksempler i undervisningen er demonstrasjoner, tydelig merket som det. Her på nettstedet driver vi opplæring, ikke nyhetsformidling, og øvelsene er laget for å lære bort metode, ikke for å informere om hendelser.
Et godt intervju på mobilen handler mindre om utstyr enn om små, bevisste valg: hvor kameraet står, hva som ligger bak gjesten og hvordan samtalen ledes. Vi bruker tid på å la deltakerne prøve, se og justere sammen. Har du et konkret opplegg du lurer på, kan du ta kontakt via skjemaet på kontaktsiden, så ser vi på det sammen.