Hva betyr egentlig signal-til-støy-forhold når du tar opp lyd med mobil
En vanlig lydterm forklart uten fagsnakk: hvorfor avstand til munnen betyr mer enn dyrt utstyr, og hvordan du bruker mansjettmikrofon og håndholdt mikrofon i felt.
5 min lesetid
Termen som forklarer det meste
Signal-til-støy-forhold er et av de ordene som får nybegynnere til å nikke uten å forstå. Det betyr rett og slett hvor mye av det du tok opp som er stemmen du vil ha, sammenlignet med alt annet som kom med: vind, trafikk, romklang, kjøleskap som durer. Jo høyere stemmen står over bakgrunnen, desto renere lyd.
Poenget er at du ikke kan fjerne støy skikkelig etter at opptaket er gjort. Et program kan dempe litt, men det tar ofte med seg deler av stemmen også. Derfor handler godt feltarbeid om å få stemmen sterk nok inn fra første sekund, ikke om å redde den senere.
Når jeg underviser i dette, ber jeg kursdeltakerne ta opp den samme setningen to ganger, først med mobilen en armlengde unna og så med den helt nær munnen. Forskjellen hører alle umiddelbart, og da trenger jeg knapt si mer om begrepet.
Avstand slår pris
Lyd faller raskt av med avstand. Flytter du mikrofonen fra tjue til ti centimeter fra munnen, blir stemmen merkbart sterkere i forhold til alt rundt. Det er derfor en enkel mikrofon nær munnen nesten alltid låter bedre enn en dyr mikrofon på stativet to meter unna.
Mobilens egen mikrofon sitter ofte nederst på kabinettet og plukker opp romlyd i alle retninger. Den er laget for samtaler holdt inntil øret, ikke for intervjuer på en brygge. Å bruke den på litt avstand er den vanligste årsaken til hul og utydelig lyd i nybegynnerreportasjer.
Tommelfingerregelen i pensumet vårt er at mikrofonen skal være så nær at du nesten synes det er litt for nært, men ute av bildet. Så justerer du etter hva ørene dine sier i hodetelefonene.
- Mikrofon omtrent en hånds bredde under haken gir jevn stemme
- Ta alltid en prøve og hør gjennom hodetelefoner før du starter
- Flytt deg heller nærmere enn å skru opp nivået
Mansjettmikrofonen i praksis
Mansjettmikrofonen er den lille mikrofonen du fester på jakkeslag eller krage. Den holder seg i fast avstand fra munnen selv om den intervjuede snur hodet eller gestikulerer, og den holder begge hendene dine frie til å styre kameraet og stille spørsmål.
Plasseringen er det som avgjør. Fest den midt på brystet, omtrent femten til tjue centimeter under haken, og la ledningen gå skjult under klærne. Unngå steder der stoffet gnisser mot mikrofonen, for eksempel under et skjerf eller rett ved en glidelås. Gnisslyd høres tydelig i opptaket og lar seg ikke rette opp.
Vær oppmerksom på smykker og store jakkekrager som kan slå mot mikrofonen. Be gjerne personen gå et par skritt og snu seg, så hører du om noe skurrer før selve intervjuet begynner.
Håndholdt mikrofon og vær i nord
Den håndholdte mikrofonen passer når du gjør korte intervjuer i bevegelse, for eksempel en vox pop på torget. Du holder den selv, peker den mot den som snakker og trekker den tilbake når du stiller spørsmål. Du styrer både avstand og tempo, og det gir en tydelig, nær lyd.
Her kommer vinden inn. I Tromsø blåser det ofte, og vind som treffer mikrofonkapselen gir en dyp, dunkende rumling. En skumgummihette hjelper litt, men en pelsdekk gjør jobben mye bedre. Husk at selv en liten bris kan ødelegge et opptak som ser rolig ut.
Stå med ryggen mot vinden når det går, og la den intervjuede ha den i ryggen også. Bruk kroppen din eller en vegg som skjerm. Det koster ingenting og virker ofte like godt som utstyr.
- Pelsdekk er nødvendig ute, skumhette holder kun innendørs
- Hold mikrofonen under munnhøyde for å dempe piping og s-lyder
- Test lyden med et par setninger før du trykker opptak
Romklang og støy du ikke hører før det er for sent
Ørene våre filtrerer bort bakgrunnslyd mens vi snakker med noen, men mikrofonen gjør ikke det. Et rom med harde flater, som et tomt kontor eller et trappehus, gir klang som får stemmen til å låte som den kommer fra et baderom. Mikrofonen fanger refleksjonene også.
Velg heller et rom med gardiner, tepper eller møbler som sluker lyden. Slå av vifter og kjøleskap hvis du kan, og lukk vinduer mot veien. Ute kan du bruke en bygning eller en hekk som skjerm mot trafikk.
Denne vurderingen hører egentlig sammen med forberedelsen av opptaksstedet, men det er mikrofonen som avslører om du gjorde den godt. Hodetelefoner er derfor like viktige som selve mikrofonen, fordi de lar deg lytte som mikrofonen lytter.
En enkel rutine før hvert intervju
Jeg anbefaler en kort rutine du gjør hver gang, uansett hvor travelt det er. Først velger du mikrofon etter situasjonen: mansjett for rolige samtaler, håndholdt for rask bevegelse. Deretter plasserer du den nær munnen, setter på hodetelefoner og ber personen si navnet sitt og hva hun spiste til frokost.
Hør etter tre ting: rumling fra vind, klang fra rommet og skurring fra klær. Finner du noe av det, rett det opp nå. Det tar under et minutt og sparer deg for å måtte be om et nytt intervju.
Til slutt: la opptaket gå litt før og etter svaret, og ta opp ti sekunder med stillhet på stedet. Den romlyden kan komme til nytte når du skal klippe sammen reportasjen senere.
- Velg mikrofon, plasser, hør, rett opp, ta opp
- Ta alltid ti sekunder romlyd til slutt
Signal-til-støy-forhold høres teknisk ut, men handler om noe enkelt: få stemmen nær nok og støyen langt nok unna. Mansjettmikrofon og håndholdt mikrofon løser det på hver sin måte, og begge virker best når du hører etter med hodetelefoner før du trykker opptak. Disse høstukene, med byger og kastevind, er en god tid å øve på nettopp det.