Fem vanlige feil i intervjuer foran mobilkamera, og hvordan du unngår dem
Ingrid Solvang går gjennom feilene hun oftest ser når kursdeltakere filmer intervjuer: dårlig utsnitt, feil øyehøyde, rotete bakgrunn og en samtale som aldri kommer i gang.
7 min lesetid
Feil nummer én: Kameraet står for lavt eller for høyt
Den vanligste feilen jeg ser, er at mobilen settes på et bord eller holdes i hånden i brysthøyde. Resultatet er at den som intervjues, filmes nedenfra, med hake og neseborene i forgrunnen. Det ser uvørent ut og tar oppmerksomheten bort fra det personen faktisk sier.
Hovedregelen er enkel: la objektivet stå omtrent i øyehøyde med den du filmer. Sitter personen, senker du stativet. Står personen, hever du det. Når høyden stemmer, ser seeren en jevnbyrdig samtale i stedet for et overvåkingsbilde.
Under kursene lar jeg deltakerne ta samme intervju tre ganger med tre ulike kamerahøyder, og så ser vi dem etter hverandre på skjermen. Forskjellen er tydelig selv for den som aldri har filmet før. Mange sier at de aldri hadde tenkt på at høyden alene kunne endre inntrykket så mye.
Husk også at stativet ikke må stå for nær. En halv meter for mye eller for lite endrer hvordan ansiktet oppfattes, og vidvinkelen på mobilen overdriver avstander. Gå helst litt tilbake og zoom svakt inn heller enn å presse kameraet opp i ansiktet.
- Objektivet i øyehøyde, ikke i brysthøyde
- Bruk stativ også til korte opptak
- Stå ikke for nær med vidvinkelobjektivet
Feil nummer to: Utsnittet kuttet på feil sted
Mange plasserer personen midt i bildet med masse luft over hodet, eller de klipper ansiktet slik at øyne og panne forsvinner. Et godt intervjuutsnitt har som regel øynene omtrent i øverste tredjedel av bildet, og noe luft over hodet, men ikke mye.
Et annet vanlig problem er at utsnittet kutter personen ved leddene, ved albuen, håndleddet eller kneet. Det gir en ubehagelig følelse som seeren sjelden kan sette ord på. Velg heller et brystbilde som slutter midt på overkroppen, eller et halvtotal som viser hele overkroppen og litt av omgivelsene.
Tredjedelsregelen hjelper også med blikkretningen. La personen se litt til siden av kameraet, mot intervjueren, og gi dem mer plass i bildet i den retningen de ser. Da får blikket rom, og bildet virker balansert i stedet for presset mot kanten.
Slå gjerne på rutenettet i kameraappen. Det er et enkelt hjelpemiddel som gjør at du slipper å vurdere komposisjonen på skjønn hver gang. Etter noen uker vil du se at du gjør de samme valgene uten rutenett også.
- Øynene i øverste tredjedel av bildet
- Ikke klipp ved ledd som albue og håndledd
- Gi blikket plass i den retningen personen ser
Feil nummer tre: Bakgrunnen får lov til å snakke høyere enn personen
En bakgrunn som ser grei ut når du står og ser på den, kan bli et problem i bildet. Et tre som vokser ut av hodet, en skarp lysflekk, en gjenstand som lyser, eller folk som går forbi bak personen, trekker blikket bort fra det som blir sagt.
Før jeg setter opp kameraet, går jeg rundt på stedet og ser etter linjer og farger som kolliderer med personen. Ofte holder det å flytte stativet en meter til siden eller be personen ta ett steg frem. Avstanden mellom person og bakgrunn gjør bakgrunnen mykere og mer rolig.
Velg gjerne en bakgrunn som sier noe om saken uten å være travel. Et intervju om fiskeri kan filmes ved kaikanten, men ikke midt i den travleste delen av kaia. Tenk mer på rolige flater og dybde enn på å få med mest mulig.
Se også etter detaljer som kan skape trøbbel i klippen. En klokke på veggen viser ulik tid fra opptak til opptak, og en kaffekopp som flytter seg mellom to klipp, avslører at de er tatt opp med mellomrom. Slike småting koster tid i redigeringen.
- Gå rundt på stedet før du setter opp stativet
- La det være avstand mellom person og bakgrunn
- Se etter klokker, kopper og andre ting som endrer seg
Feil nummer fire: Intervjueren leder dårlig samtalen
Teknisk perfekt bilde hjelper ikke hvis samtalen foran kamera er stiv. Mange spør lukkede spørsmål som kan besvares med ja eller nei, og får korte svar som er vanskelige å bruke. Spør heller hvordan, hvorfor og hva som skjedde, og la personen fortelle.
En annen feil er å avbryte med lyd som «mm» og «ja» mens personen snakker. Det ser vennlig ut i øyeblikket, men ødelegger lydsporet og gjør det umulig å klippe rent. Nikk og smil i stedet, og vent til personen er helt ferdig før du stiller neste spørsmål.
Gi personen en rolig start. Fortell hva du skal spørre om, og at de kan ta svaret om igjen hvis de vil. Mange blir tryggere når de vet at ingenting er endelig. Begynn med noe enkelt, som hvem de er og hva de jobber med, før du går til de vanskeligere spørsmålene.
Til slutt: spør om det finnes noe du har glemt å spørre om. Det er ofte i det svaret den beste setningen dukker opp, siden personen da har slappet av og snakker mer fritt enn i starten.
- Still åpne spørsmål som krever en forklaring
- Unngå «mm» og «ja» mens personen snakker
- Avslutt med å spørre hva du har glemt
Feil nummer fem: Ingen kontroll før opptaket starter
Den siste feilen er kanskje den som koster mest: å trykke på opptak uten å sjekke hva som faktisk ligger i bildet. Mange oppdager først i redigeringen at personen er litt ute av fokus, at kameraet stod skjevt, eller at mobilen hadde slått seg over i feil format.
Jeg har en fast kort rutine, og deltakerne på kursene lærer den også. Se på horisonten og rett opp bildet. Trykk på ansiktet for å låse fokus og lys. Sjekk at mobilen filmer i riktig retning og oppløsning. Ta et kort prøveopptak og se det med lyd på, helst med hodetelefoner.
Prøveopptaket tar under ett minutt, men sparer ofte en hel opptaksdag. I høstmørket er det ekstra viktig, for lyset skifter raskt og kameraet velger gjerne en annen eksponering enn du hadde tenkt. Lås eksponeringen når bildet ser riktig ut.
Husk til slutt å ha nok lagringsplass og lading. Et intervju som blir avbrutt fordi mobilen er full, lar seg sjelden gjenskape i samme stemning.
- Rett opp horisonten og lås fokus på ansiktet
- Ta et kort prøveopptak med hodetelefoner
- Sjekk lagringsplass og batteri før du starter
Slik øver du bort feilene
Det er ikke nødvendig å lære alt på én gang. Velg én feil om gangen og øv bevisst på den i et par uker. Be en venn eller kollega om å stille seg foran kameraet, og ta samme korte intervju flere ganger, med små endringer mellom hver gang.
Se opptakene sammen etterpå og snakk om hva som fungerer. Det hjelper å ha en annen å se med, for du ser fort på egne bilder med for snille øyne. Skriv ned det du vil gjøre annerledes neste gang, så du får en liten sjekkliste av egne erfaringer.
På kursene i intervju og bildeutsnitt går vi gjennom nettopp disse øvelsene i praksis, med mobilen i hånden og kritiske kolleger rundt oss. Du får tid til å prøve, feile og prøve igjen i et trygt miljø før du møter en ekte kilde.
De fleste feil i mobile intervjuer handler ikke om dyrt utstyr, men om små valg: kamerahøyde, utsnitt, bakgrunn, spørsmål og en rask kontroll før opptaket. Når disse sitter, ser intervjuet ryddig ut og lar personen komme til orde. Velg én ting å forbedre i høst, øv på den med en venn, og se forskjellen i bildet selv.